Der Morten Welde ser Stad skipstunnel som et svar på «et problem som ikke finnes», har vi et annet blikk på det. Skipstunnelen handler om å ta i bruk kysten, som den strategiske ressursen den er.
Et konkret svar på reelle problemer
Sagaen på Stad handler om mer enn et sted, en tunnel eller et skip. Det handler om hva slags land Norge skal være i en verden der sikkerhet, beredskap og geopolitikk er i endring.
Hva gjør et lite land når stormaktene tegner om kartet – geografisk, økonomisk og militært? Hvilken rolle skal kysten spille i fremtidig suverenitet og verdiskaping?
Stad skipstunnel er et konkret svar på disse spørsmålene: et valg om å ta ansvar for egen infrastruktur, egne verdikjeder og egen sikkerhet.
Norge er en kystnasjon. Kysten skaper store verdier, eksportinntekter og arbeidsplasser – men infrastrukturen langs kysten er fragmentert, ujevn og sårbar. Det aller største hinderet heter Stad.
Når sjøveien stenger på grunn av vær, stopper ikke bare fartøy; verdikjeder stopper, leveranser svikter og arbeidsplasser blir rammet.
Stad skipstunnel er derfor en nødvendig satsing for å løse et reelt problem som har påvirket landet i hundre år. Prosjektet handler om sikkerhet for dem som har havet som arbeidsplass, om forutsigbar transport for fiskeri, havbruk, logistikk og industri – og om å styrke den kysten som allerede er motoren i norsk økonomi, og som kan levere enda mer dersom infrastrukturen holder tritt.
Systematiske undervurderinger
Det finnes absolutt argumenter mot Stad skipstunnel, som for så godt som alle samferdselsprosjekter i landet vårt. At tunnelen ikke løser et problem, er derimot en monumental feilslutning.
Under forskningsprogrammet Concept ved NTNU har Welde sett på forkalkyler av samfunnsmessig lønnsomhet for 360 norske veiprosjekter.
Så nært som alle forkalkylene viste at samferdselsprosjektene var ulønnsomme.
Det som er enda mer interessant er at det gjennomføres etterevalueringer av investeringsprosjekter under det samme NTNU-programmet. Fjorten slike etterevalueringer oppsummeres i Concept-rapporten «Hvor godt lykkes norske vegprosjekter?». Den viser at kun fire av de fjorten prosjektene ble stempelet som samfunnsøkonomisk lønnsomme i forkant av gjennomføringen.
Evalueringene etter realisering viser derimot at kun to av dem forble ulønnsomme – én av dem marginalt. I snitt økte den samfunnsøkonomiske lønnsomheten med 2300 prosent – en 23-dobling i positiv nytteverdi.
I vår egen region er det nærliggende å nevne Eiksundsambandet. Også det scoret negativt på nytteverdi. Da det åpnet i 2008 ble trafikken firedoblet og bompengene nedbetalt på rekordtid. Hadde Welde og hans like vært like aktive den gangen, så kan det være at en stor, ny bo- og arbeidsregion ikke hadde sett dagens lys.
Spørsmålet er da kanskje: Er vi i ferd med å gjenta samme systematiske undervurdering som vi har sett for en rekke andre store infrastrukturprosjekter?
I dag blir skipstunnelen sett på som sløsing og et isolert distriktsprosjekt. Hvis Stad skipstunnel skal være et symbol på noe, så må det være hva en helhetlig kystpolitikk kan oppnå når staten satser. Det krever at vi ser utviklingen av hele kysten og infrastrukturen langs skipsleden i sammenheng, ikke som enkeltprosjekter. På denne måten kan vi sikre fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser og eksportinntekter – akkurat det kysten bidrar mest til i dag.
Å omtale Stad-området som avsidesliggende, slik Welde gjør når han ironiserer over turisme-effekten og sammenligner med Lærdalstunnelen, er å snu kartet feil vei.
For norsk sjøfart, fiskeri, havbruk og logistikk er ikke Stad ingenmannsland, det er midt i pulsåren langs kysten.
Kortsiktig logikk
I en tid der sjømatnæringen er en av våre viktigste eksportmotorer, der forsyningslinjer blir en del av det sikkerhetspolitiske landskapet og der havet blir viktigere både økonomisk og militært, da er det ganske kortsynt å omtale den mest krevende flaskehalsen på hele kysten som en lokal kuriositet.
Den politiske utholdenheten som åpenbart irriterer Welde er kanskje et uttrykk for at demokratiet av og til må korrigere et altfor snevert faglig blikk. En logikk der alt som ikke passer inn i regnearket blir satt til side. Det er legitimt og nødvendig å diskutere prioriteringer. Men da må vi være ærlige: Å skrinlegge Stad skipstunnel er ikke å velge fornuft over symbolikk. Det er å si nei til å ta hele kysten i bruk, nei til å styrke nasjonal beredskap, og nei til å gi en av våre viktigste næringsårer den infrastrukturen den trenger.
Av:
Innsatsgruppa for Stad skipstunnel
Elisabeth Hatlenes, leiar
Sverre Øvrelid Steen, – Sunnmøre regionråd
Linn-Therese Skår Hosteland – Kystrederiene
Tommy Sperre – Næringsforeningen i Ålesundsregionen
Britt Giske Andersen – Maritimt Forum Nordvest
Bjørn Lødemel – Sogn og Fjordane Næringsråd
